M&E har sett nærmere på alle såkalte NMRA kompatible lokdekodere på det norske markedet. Her følger del to om generelle dekoderegenskaper, kompatibilitetsproblemer og annen nyttig info om digitalstyring av modelljernbanen.
ZTC
Denne produsenten er fra England, og mannen bak produktet er samme person som laget Hornby’s Zero 1 for noen år siden. Han heter Robin Palmer og han innrømmer at han er damplokfrelst, og dette bærer også designen på produktet preg av. ZTC produktene er robuste, enkle å betjene og forholdsvis rimelige i innkjøp. En bra digitalstyring for de som kun ønsker å holde seg til ZTC. Systemet kan også kjøre 16 lokadresser fra det gamle Hornby Zero 1 systemet. De som fortsatt har lok med disse gamle dekodrene, kan nå kombinere dette med moderne NMRA dekodere. Kompatibilitet med andre merker stiller M&E seg mer tvilende til. Vi har testet dekoder ZTC-203 på både System One og Lenz digitalstyring uten å kunne «snakke med» dekoderen fra disse systemene. Vi kunne kjøre dekoderen med adressen den hadde fra ZTC, men ikke programmere inn nye adresser. Vi oppdaget en rekke ting som var forskjellig fra NMRA standarden, og tok derfor en telefon til Robin Palmer. Vi spurte ham:
— Hvorfor har ikke dekoderen programmert lokadresse 3 fra fabrikken, som jo alle andre fabrikater av dekodere har, og som er i tråd med NMRA standarden?
— Robin dro litt på det og svarte: Nei, vi har nå alltid brukt lokadresse 4, så vi synes vi godt kan fortsette med det.
— Hvorfor er ikke funksjonen for frontlys lagt til funksjonsutgang F0 og baklys til F1?
— Robin svarer at det var mer logisk å ha frontlys på F1 og baklys på F2, for slik har det alltid vært tidligere på våre systemer. Men man kan gå på programmeringssporet å endre verdien i CV-register 60 slik det blir som NMRA standarden sier.
— Hvorfor kjører dekoderen så dårlig på vanlig likespenning. Den har nesten full fart forover / stopp / full fart bakover?
— Robin svarer at for å holde kostnadene nede så har han valgt en rimeligere prosessor-krets i dekoderen som må ha minimum 8,5 volt for å fungere. Dette gir ingen problemer på digitalstyringen, men han innrømmer at det ikke fungerer særlig bra når dekoderen skal kjøre på vanlig likespenning. Loket starter ikke å kjøre før likespenningen er oppe på ca. 13 volt.
Det største problemet M&E oppdaget var at det ikke var mulig å få kontakt med dekoderen fra System One’s programmeringsspor. Hvordan skulle vi da kunne endre adresser og lysfunksjoner som nevnt i foregående spørsmål. M&E sendte nå dekoderen over til sin medarbeider Henning W. Løwer som har Lenz digital med siste oppgradering. Han kjører også loket utmerket med Lenz på fabrikkadresse 4, tenner og slukker lys med F1 og F2. Loket plasseres på programmeringssporet og displayet på håndkontrollen viser kun «søker – søker – søker……….» helt til Henning må gi opp. Altså en ZTC dekoder er heller ikke programmerbar på Lenz digitalstyring.
— Siste spørsmål til Robin ble da: Tester du noen ganger dine produkter mot andre systemer?
— Nei, jeg har ingen andre systemer her på verkstedet, men jeg har lurt lenge på om jeg skulle kjøpe en System One fra USA.
Ja, det burde han ha gjort for lenge siden så hadde han spart kundene for mange problemer.
Når vi tilslutt kikker etter i ZTC’s informasjonsbrosjyre kan vi lese klart og tydelig følgende tekst om kompatibilitet:
DCC Compatibility
ZTC Systems products follow the now internationally recognised NMRA recommended DCC standards for digital operation of model railways. This allows you the maximum choice of compatible system components now and in the future as many other manufacturers are already supporting this standard as shown when they display the DCC logo.
Men kan kundene stole på dette?
–Nei.
M&E vil karakterisere slik informasjon om kompatibilitet i en produktbrosjyre for usannhet. I samtale med Rutger Friberg, som er aktivt med i NMRA komiteen, får vi bekreftet at ZTC dekoderne har vært til test hos NMRA, men de har aldri oppnådd noe godkjenningssertifikat, og vil neppe få det heller slik de er konstruert idag.
Meningen med en slik grundig test er ikke å si noe negativt om ZTC digitalstyringen, som jo er et brukervennlig og bra digitalsystem til en rimelig pris. Dere som er tilfreds med design og egenskaper hos ZTC bør satse på dette systemet, men hold dere til ZTC’s egne dekodere og utstyr. Da er dere antagelig garantert å unngå problemer. M&E vil imidlertid rette en advarende pekefinger til alle som har andre digitalsystemer fra Lenz, Digitrax, System One o.l., og be om at de holder seg unna ZTC dekodere inntil disse problemene har blitt rettet opp.
MRC
Fra Norsk Modelljernbane fikk vi tilsendt MRC’s dekoder for test. Den hadde påmontert 8-pins NMRA-plugg og var raskt installert i vårt testlok.
Dekoderen fungerte med en gang på adresse 3, og testloket kjørte pent med jevn akselerasjon og nedbremsing.
Dekoderen virket greit både på 14 og 28 hastighetstrinn, men når håndkontrollen ble satt opp til 128 hastighetstrinn så stoppet testloket. Dekoderen kan ikke kjøre med 128 hastighetstrinn.
Testloket tok noen runder på anlegget før det ble kjørt inn på programmeringssporet. Her ble adressen endret fra 3 til 16, og vi la inn litt ekstra aksellerasjonstid og nedbremsingstid. Det gikk greit. Lang adresse f.eks. 2209 kunne ikke programmeres inn i dekoderen, fordi det lange adresseregisteret ikke eksisterer i denne dekoderen. Dette er helt tydelig en «basic-dekoder» som ikke benytter de avanserte funksjonene i NMRA-standarden. Den høyeste lokadressen vi fikk inn i det korte adresseregisteret med System One var 127. I bruksanvisningen som fulgte med dekoderen står det imidlertid at man skal kunne programmere lokadresser opptil 250. Dette er ikke riktig, fordi i følge NMRA-standarden så har det korte adresseregisteret bare 127 adresser. Den enkle engelske bruksanvisningen fortalte ingen ting om hvordan man får programmert adresser fra 128 til 250.
Kjøring med dekoderen på vanlig likespenning var heller ikke så oppløftende. Startspen-ningen var 13 volt over skinnene når loket starter. Dette gir kjøreegenskaper som «rakett forover – stopp – rakett bakover».
Dekoderen er som nevnt en typisk «basic-dekoder» til en rimelig pris. De få funksjoner og egenskaper som dekoderen har er i tråd med NMRA-standarden, og dekoderen har oppnådd NMRA’s godkjenningssertifikat.
ZIMO
Denne digitalstyringen er blant de mest avanserte og dyreste på markedet. Laget i Østerrike og importeres til Norge av Norsk Modelljernbane. ZIMO har i mange år hatt dekodere som har «snakket sitt eget språk», nemlig ZIMO-formatet. ZIMO har nå endret på dette og laget en ny digitalsentral som kan «snakke med» dekodere med både Märklin’s Motorola format, NMRA DCC-format og sitt eget Zimo-format. M&E har mottatt en slik «multispråkdekoder» fra NMJ, og den har gjennomgått de samme tester som de øvrige dekodere.
Dekoderen vi testet med System One digitalstyring hadde betegnelsen MX40-LTZ. Den var utstyrt med 8-pins NMRA-plugg og var raskt installert for prøvekjøring. Denne dekoderen hadde også fem ekstra brune ledninger, som er ledige funksjonsutganger for ekstra lys, røykaggregat m.m. Vi kalte opp adresse 3, og testloket startet. Det hadde jevn og fin hastighetsregulering i alle trinn. Ingen aksellerasjon eller brems var lagt inn fra fabrikken, så derfor gikk turen bort til programmeringssporet. Her ble vanlig prosedyre fulgt for programmering av lokdekoder. Til vår store overraskelse fikk vi ingen kontakt med noen registre i dekoderen fra System One digitalstyringen. Zimo-dekoderen var like stum som ZTC-dekoderen.
MX40 dekoderen ble derfor overlevert Henning W. Løwer for å bli testet og forsøkt programert på hans Lenz Digital Plus med nyeste programvare. På Lenz digitalstyring gikk det an å endre adressen, og i tillegg endre verdier på aksellerasjon og brems.
MX40 dekoderen kunne altså kjøres på begge digitalsystemer, men det var bare det ene som kunne programmere den. Slike kompatibilitetsproblemer vil vi nok fortsatt ha en stund fremover, men alle produsentene jobber på høygir for å finne løsninger slik at NMRA standarden kan overholdes.
Like før dette M&E går i trykken mottar vi “ZIMO-aktuell” som er teknisk informasjon fra produsenten i Østerrike. Her står det at ZIMO introduserer en ny serie dekodere høsten 1997. Nemlig MX60, MX61 og MX65. Disse vil erstatte de tidligere MX40, MX41 og MX45 dekoderene. De opplyser i tillegg at MX40 vil fortsatt produseres for de som kjører kun med ZIMO-formatet.
Dette kan være løsningen for ZIMO. Det er mulig at MX60-serien er mer kompatibel, slik at den kan programmeres på alle fremmede digitalstyringer.
MX60 dekoderen får vi se nærmere på ved en senere anledning når importøren får den på lager.
Hastighetstrinn!
14 / 27 / 28 / 128
–Hva skal jeg velge?
Kjøring av lokdekodere på fremmede digitalstyringer går som regel utmerket. Et meget viktig punkt hvor man kan gjøre feil uansett type digitalstyring; er nemlig valg av antall hastighetstrinn når man skal kjøre.
Dette gjelder spesielt ved kjøring av sine egne lok på kameraters anlegg eller på klubbanlegg.
Man har f.eks et lok som under programmering har blitt satt til 14 hastighetstrinn, og tar med seg dette til kameraten sin og får låne hans håndkontroll for å kjøre. Det tastes inn samme lokadresse som hjemme, men loket vil ikke kjøre. Dersom dette er et av de mer avanserte digitalsystemer med flere valgmuligheter, kan årsaken være at håndkontrollen står i stilling 28 eller 128 trinn. Enkelte lokdekodere reagerer ikke før valgt hastighetstrinn stemmer overens både i dekoder og i håndkontroll. Man skal altså ha «tunga rett i pensen» når man kjører sine digitale lok på andres anlegg.
Hjemme på eget anlegg kan dette problemet dukke opp ved nyinnkjøp av dekodere. Enkelte dekodere er innstilt på 28 trinn fra fabrikken, og dersom din digitalstyring kun kan håndtere 14 trinn, så må dekoderen programmeres før du kan kjøre med den.
Konklusjon av testene
Etter at vi har testet de fleste forskjellige NMRA kompatible lokdekodere har vi fått besvart mange spørsmål. En ting er sikkert og det er at kjøring av alle typer lokdekodere på fremmede digitalstyringer går utmerket. Det er først når det dreier seg om programmering eller endring av data i lokdekoderen man får problemer med enkelte av produktene. Dersom man holder seg til en type digitalstyring, og dekodere fra samme fabrikant, vil man neppe få noen problemer. Av og til har man plassproblemer eller for strømkrevende lok, slik at man må velge en fremmed dekoder. Er du da usikker på hva du skal velge, så bør du ihvertfall ta kontakt med forhandlere som driver montasje av dekodere. Se annonser i mj-bladene etter de som reklamere med “eget digitalverksted”, her vil du finne ekspertisen som skal kunne det meste om emnet.
Uansett hva som velges, så er vi enige med Roco:
Digital is cool!