Circuitron AR-2 er ferdigmontert elektronikk som kan benyttes på alle anlegg, uten at du behøver særlige kunnskaper om elektronikk. Enkel montering mellom kjøretrafo og skinner gjør at din modelljernbane straks blir mer levende. AR-2 kretsen egner seg ikke for digitaldrift.
Cirquitron er et amerikansk selskap som lager en rekke elektroniske «dingsbomser» som er verdt en titt for alle mj-entusiaster. I utvalget finnes blant annet modell AR-2, eller «Automatic Reverse Cirquit». Dette er en krets som lar et tog kjøre fram og tilbake mellom to punkter på et spor, med variabel pause mellom stopp og start. I utgangspunktet høres det kanskje ikke så spennende ut, men litt fantasi åpner for mange muligheter til å skape litt ekstra liv på et anlegg. Én idé er en automatisk sidebane – for eksempel en smalsporbane eller en liten gruvebane. Den samme kretsen kan også brukes til å kontrollere mye mer enn bare tog; tenk på en gruveheis eller en taubane! En spennende mulighet er det også å legge inn stopp underveis mellom de to endepunktene.
AR-2 er et kretskort på omtrent 10x10cm, og leveres sammen med monterings- og bruksanvisning i en liten eske av solid klarplast. I esken ligger også to små plastposer med til sammen fire lyssensorer. Disse sensorene er nøkkelen i flere av kretsene til Cirquitron. Monte-ringsanvisningen består av et enkelt A4-ark med trykk på begge sider. Den er kortfattet, men gir likevel en utførlig beskrivelse (på engelsk) av hvordan kretsen skal brukes.
Alle komponentene er ferdig loddet til kretskortet, og kretsen er forholdsvis lett å montere i et eksisterende anlegg. Monte-ringen av lyssensorene er kanskje den operasjonen som krever mest ettertanke, fordi disse må plasseres i sporet. Det letteste er kanskje å bore et hull med riktig diameter gjennom både spor, svillematte, ballast og sporunderlag, for så å tré sensoren gjennom og feste den med epoksy eller lignende. Boringen må gjøres med stor forsiktighet for ikke å skade sporet, og det kan være vanskelig å komme til med ledninger fra undersiden en del steder. Det å kunne bruke en loddebolt er en fordel når ledninger skal strekkes mellom sensorene og kretskortet.
Etter monteringen må en regne med å bruke en del tid på å justere følsomheten til sensorene. Dette gjøres enkelt ved hjelp av tre store potmetere som er loddet på kretskortet, og bruksanvisningen forklarer framgangsmåten trinn for trinn. For at det ferdige opplegget skal fungere tilfredsstillende, er det viktig at lysforholdene rundt sensorene er noenlunde stabile. Store variasjoner vil føre til at kretsen ikke virker etter oppskriften. Uansett er det lurt å montere selve kretskortet på en slik måte at det er lett å komme til for å finjustere senere. Dette er spesielt viktig på modulanlegg og andre flyttbare anlegg.
I bruk virker AR-2 svært driftssikker, og den har ikke gitt meg noen problemer utover litt justering av sensorene. En litt kjedelig side ved kretsen er at stopp og start blir svært brå, fordi det ikke er bygd inn elektronikk for å variere utgangsspenningen automatisk. Der slik oppførsel ikke kan tolereres, kan en enkelt skjule endepunktene med et fjell, en bygning eller lignende. Litt verre er det hvis en har lagt inn stopp underveis mellom endepunktene (to ekstra sensorer følger med nettopp for å gi en slik mulighet). På en sidebane er det f.eks. ikke så farlig med brå stopp og start, men for perfeksjonister finnes det visstnok også en AR-krets med innebygd myk stopp og start.
Som en oppsummering tror jeg trygt jeg kan anbefale denne kretsen til alle, også de som regner seg som «totalt idiot» i forhold til elektronikk. Så lenge en har en brukbar forståelse av engelsk og tilstrekkelig tålmodighet til å følge monteringsanvisningen, bør ingen ha problemer med å bruke denne kretsen, som kan hjelpe til med litt sårt tiltrengt «action» på flere enn mitt anlegg. Neste prosjekt for min del blir Cirquitrons ML-1, en fungerende modell av et såkalt Mars Light (som finnes på mange amerikanske lok).
Jostein Welde Thorbjørnsen
Redaksjonen kan legge til følgende tips:
Denne pendelelektronikken benyttes kun til likestrømsbaner. Har du et Märklin-anlegg, kan du godt bygge inn en liten (to-skinne-likestrøm) smalsporsidebane, eller gruvebane som kjører i fjellsiden sammen med alle Märklintogene dine.
Har du allerede en sidebane med Märklinskinner som trafikkeres av f.eks. en liten skinnebuss e.l., kan du bygge motoren i skinnebussen om til likestrømsmotor. Du fjerner da omskifteren og erstatter feltmagnetspolen med en perma-nentmagnet (koster ca kr 90,-).
Da vil kjøreretningen på skinnebussen skifte når polariteten mellom midtleder og skinne snus av kortet AR-2.
Red.