Målene på denne sporplanen er perfekt til N eller Z-skala. Har man mye større rom, vil anlegget også passe for H0-skala. Med noe endring i sporplanen vil idéen med tre hyllenivåer fungere utmerket for smalspor med H0e eller H0m.
M&E har her utviklet en idé som kan benyttes av svært mange. Idéen er tegnet og planlagt for å passe eksakt inn i ett bestemt hobbyrom. Dette er hjemme hos en gutt som heter Steinar fra Gran på Hadeland.
Sporplanen består av 3 nivåer. Parkeringsnivå, nedre nivå og øvre nivå. Man kan bygge den delen av anlegget som man har behov for. Kun nedre nivå alene, eller nedre nivå sammen med parkerinsnivå. Har man behov for mye MJ-anlegg bygger man alle 3 nivåer på en gang. Kanskje noen klarer seg kun med øvre nivå til et enkelt lite anlegg.
Det er jo kjent for alle som kjøper sporplanbøker at det er vanskelig å finne et anlegg som passer akkurat i ens eget hobbyrom. De fleste sporplaner må strekkes eller komprimeres i en eller annen retning for å passe.
Vi har alle gjort en mengde feil når vi starter med anleggsbygging. Noen oppdager dem raskt, og korrigerer. Andre bygger i vei uten plan til de stanger hodet i veggen. Det å skaffe seg idéer og planer er veldig viktig før byggearbeidet starter.
Hobbyen er dyr nok som den er, så det er liten vits å kaste bort penger på unødvendig riving underveis.
En av de vanligste feil mange gjør er at de bygger et firkantet anlegg midt i rommet. De tror at anlegget blir best tilgjengelig når de kan gå rundt anlegget på alle sider. Enten de har stort eller lite rom så oppnår man kun et anlegg med korte stasjoner, små sporradier, bratte stigninger osv.
Utnytt rommets areal
De lengste kjørestrekningene får man ved å bygge langs rommets yttervegger. Her vil man også kunne legge opp til slanke kurver med store radier. For å få god tilgjengelighet på hele anlegget bør ikke dybden på dette være mer enn det man klarer å rekke med armene. For en vanlig voksen kar så er det ikke noe problem å rekke ca 110 cm fra anleggets forkant og bakover mot veggen.
Dersom man valgte å bygge et anlegg rundt alle veggene i rommet med en dybde på rundt en meter, så ville dette gi plass for ganske mye modelljernbane.
Avhengig av hvilken skala man bygger i, så vil man i de fleste tilfeller klare seg med mye smalere “hylledybde”. Man kan ha en dybde på en meter bare der hvor man har stasjonsområde, og gå inn til f.eks. 50 cm dybde der hvor det kun er landskapsstrekninger.
Tenk utradisjonelt, utnytt høyden i rommet
De fleste av førstegangsbyggerne holder seg på den tradisjonelle “plata” når de bygger modelljernbane. Lag hyller som åpne lette rammer. Se bilde på side 15. Seksjonene veier mindre, og det blir lettere å forme et kupert landskap. På en hylle rundt rommet kan man la sporene gå frem og tilbake flere ganger i flere høyder. Man kan få til mange meter med kjørestrekning når man lar anlegget bygges langs ytterveggene. Men hva med alt tomrommet over anlegget. Dette kan utnyttes bedre. Lag en dobbeltsporet spiral i det ene hjørnet slik at du får en forbindelse fra nedre til øvre hylle. Nå kan du nesten doble antall meter kjørestrekning på anlegget.
Øvre hylle kan ikke være like dyp som den nedre. Blir øvre hylle for dyp, så vil den skygge for den nedre når du står foran anlegget og kjører. Derfor må sporplanen på øvre hylle være noe enklere utført enn nedre hylle.
Bruk solid hylleoppheng
Ved å benytte solide veggskinner og hylleknekter i stål, vil øvre hylle henge meget støtt. Øvre hylle kan godt ha en dybde på 50 cm uten noen ekstra støtte i forkant. Slike veggskinner og hylleknekter fås kjøpt hos alle landets byggevareforretninger og koster ikke allverden.
Nedre nivå kan godt bygges som helt sammenhengende anlegg med støttebein mot gulvet. Øvre hylle derimot anbefales å bli bygget som seksjoner på maksimalt et par meters lengde hver.
Bygger man øvre hylle i seksjoner vil man lett kunne løfte disse ned fra hylleknektene og ned på et mer hensiktsmessig arbeidsbord midt i rommet. Her kan seksjonene vippes på høykant slik at man kan sitte bahagelig på en stol og foreta de elektriske koblingene under seksjonsrammene.
Parkering av tog som ikke er i bruk
De fleste av oss som har bygget anlegg før, vet hvor vanskelig det er å få kjørt “ubrukte” tog unna. Togparken vokser langsomt og sikkert hos de fleste av oss, og etterhvert må vi ha et sted å parkere de togene som venter på å bli kjørt.
Stasjonsområdene på anlegget må ikke fylles med parkerte tog. Sporene på stasjonene skal brukes til å ta imot tog som kommer og går. De skal også brukes til skifting av godsvogner når det ikke kommer gjennomgående persontog.
Sidespor på stasjoner er som regel anlagt i forbindelse med en form for industri, godshus e.l. Slike spor skal derfor ikke gro igjen av gamle vogner som har stått her og støvet i flere år.
Du skal hente og levere gods på disse sporene når du kjører på anlegget ditt. Da får anlegget ditt en mening. “Operation” heter det på utenlandsk.
Konklusjonen på dette blir derfor; planlegg alltid en parkeringsstasjon for tog som ikke er i bruk. Den mest anvendelige plassen for en slik stasjon er som regel under anlegget. Derfor får slike stasjoner som regel navnet undergrunnsstasjoner.
Dette må være stasjoner med flest mulig spor i bredden, og så lange spor som mulig. Noen av sporene må ihvertfall være så lange at du kan parkere de lengste togsettene du tenker å trafikkere på anlegget.
Nærmere beskrivelse av sporplanen
Vi kan begynne med parkeringsstasjonen. Det er forresten ikke så lett å parkere i en slik stasjon. Man kan jo ikke se hvor toget skal stoppe. For å styre en parkeringsstasjon må man ta i bruk litt elektronikk. Dette er noe M&E kommer til å skrive mere om i senere utgaver.
På parkeringsnivået for sporplanen har vi valgt å utnytte lengden rundt i rommet ved å plassere to like parkeringsstasjoner etterhverandre. Dette gir plass til 14 lange togsett, 7 i hver stasjon. Det åttende sporet i begge parkeringsstasjoner må alltid være ledig for gjennomkjøring av tog som ikke skal parkere, men som er på vei til eller fra nedre nivå.
Parkeringsnivået må ikke bli bygget for tett oppunder nedre nivå. Man skal ha rom til armer og hender, og man skal kunne løfte ut lok og vogner fra sporene uten å rive ned alt annet som står parkert der. Man bør forsøke og få til en avstand på 30 til 40 cm. Stigning/fall fra nedre nivå til parkeringsnivå må ikke bli for bratt. Derfor er det lagt opp til en lang kjørestrekning nedover som slynger seg litt i spirallignende kurver til sporene er nede på korrekt nivå.
I nedre venstre hjørne av planen over parkeringsnivået snur togene i en vendesløyfe for å kjøre tilbake samme vei opp til nedre nivå. I denne vendesløyfen kan man, om man vil, bygge en spiral direkte opp til nedre nivå. Her kobler man seg på den spiralen som allerede er fra nedre til øvre nivå. Dermed kan man få opp- og nedkjøring til parkeringsnivået fra begge ender av anlegget.
Nedre nivå består av en forholdsvis stor stasjon, ihvertfall hvis man velger N eller Z-skala. Den er en såkalt kilestasjon, hvor en bane deler seg til to baner. Et eksempel på dette i Norge er på Hønefoss.
Den ene banen ut fra kilestasjonen går som dobbeltspor rundt hele rommet med forbindelse til parkeringsstasjonen. Foran døren passerer dobbeltsporet over en “løft-ut-seksjon” eller “vippebro”.
Den andre banen går fra kilestasjonen i lange fine paradestrekninger frem til venstre hjørne i sporplanen. Her kjører togene enten i vendesløyfe for å holde seg på nedre nivå, eller de kan kjøre spiralen til øvre nivå. Denne kombinasjonen gir mulighet til å bygge bare nedre nivå med parkeringsstasjoner, eller man kan velge å bygge spiralen ferdig med en gang til øvre nivå.
Planen for øvre nivå er en enkelsporet strekning med to små stasjoner og fine landskapsstrekninger. På tegningen ser dere en ekstra endeseksjon. Denne er planlagt av to årsaker.
Den ene er for de som bare kunne tenke seg å benytte denne sporplanen for øvre nivå. De dropper hele spiralen og nedre nivå, og bygger den ekstra endeseksjonen isteden. Da sitter de igjen med et trivelig lite anlegg på ett nivå.
Den andre årsaken er litt smart. Seksjonene på øvre nivå er løse, og kan løftes ned fra hylleknektene. Du er kanskje en av de mange som har ønsket at du hadde et anlegg som du kunne ta med deg på en modellmesse eller MJ-treff. Her har du muligheten til å ta med deg hele øvre nivå unntatt den delen ytterst til venstre. Dette er fordi denne er bygget permanent fast til resten av anlegget. Det er nå du har bygget den enslige seksjonen som du ser på planen over øvre nivå. Denne har du lagret på loftet eller i garasjen. Når du vil på utstilling, kan du i løpet av noen få timer ha et komplett anlegg klar for transport.
Hylleanlegg og smalspor
Det er etterhvert mange som har åpnet øynene for smalspordrift på modelljernbanen. Vi snakker da fortsatt om 1:87 og H0 skala. Alternativene er da H0e på 9 mm sporvidde, eller H0m på 12 mm sporvidde.
Smalsporjernbaner er som regel enkeltsporede strekninger, med små korte stasjonsområder. Benytter man det samme prinsippet som i denne planen, med hyller på forskjellige nivåer, kan man bygge store deler av en smalsporstrekning. Man kan få med seg mange av stasjonsområdene, og kanskje også mange kjente landskapspartier langs banen.
Smalspor er, for de som ikke vet det, meget plassbesparende. Togsettene er korte. Vognene i seg selv er korte. Du kan bruke skinneradier ned til 33 cm for H0m, så sporet kan ha vendesløyfer innenfor hylledybde. Togene klarer også relativt bratte stigninger.
Alle med plassproblemer bør tenke nøye over bygging av smalsporjernbane. Og husk det viktigste; du bygger fortsatt i H0-skala.
En siste tanke fra M&E, er at her har man muligheten for et fint kombinasjonsanlegg. Dersom man benytter idéen med 2 eller 3 hyllenivåer, så er muligheten for H0 på nedre nivå og H0m / H0e på øvre nivå veldig god. La smalsporbanen gå fra felles perronger med normalspor på nedre nivå.
Smalsporstrekningen kjører spiralen opp til øvre nivå. På øvre nivå kan man lage et rent smalsporanlegg, kanskje i en helt annen tidsepoke enn det man har på nedre nivå. Vil du kjøre norsk kan øvre nivå være en bit av Urskog – Hølandsbanen i H0e eller Setes-dalsbanen i H0m. Du kan også være internasjonal og bygge sveitsisk, tysk eller østerisk smalspor.
Lykke til med byggingen alle sammen.