-for både analog og digital!
Alle jernbanestrekninger er inndelt i blokker for å sikre togene mot kollisjoner. I virkeligheten er en blokk noen kilometer lang. På modelljernbanen i Nskala bør en blokklengde være 3 – 5 m. I HO-skala bør lengden på blokkene være 6 – 10 m. Dette kommer også litt an på hvor stor modelljernbanen din er, og i tillegg hvor lange togsett du har tenkt å kjøre.
I MJ-bladet nr. 2 fra 1984 ble Knut Pedersen’s N-anlegg beskrevet i detalj. Siden den gang har folk spurt ham om hvordan blokkstyringsautomatikken på hans anlegg fungerer.
Blokkstyringen på dette anlegget var dengang den var konstruert «forut for sin tid». Den hadde myk nedbremsing foran rødt lyssignal og myk akselerasjon ved grønt. Vanligvis stopper et N-lok på 3 cm når strømmen brytes. Det var derfor utrolig flott å se N-lokene stoppe med 50 cm bremselengde foran rødt lys.
En slik blokkstyring benytter ingen mekaniske kontakter, magnetiske Reed-kontakter eller ordinære kontaktskinner. Hele lengden fra et blokksignal til neste blokksignal er en sammenhengende lengde som kun mates med strøm fra blokkstyringskortet. Kortet kan føle at det befinner seg et eller annet på spore~. Føler blokkstyringskortet noe vri det stille blokksignalet ved blokkinngangen til rødt, så ikke flere tog slipper inn i blokka. Først når toget har forlatt blokka og kommet over i neste blokk, vil blokksignalet ved blokkinngangen stilles til grønt. Da vil neste tog kunne kjøre etter.
Følsomheten til denne blokkstyringen er meget høy. Dersom siste 2-akslede godsvogn i et tog løsner fra koblingen og blir stående igjen på sporet, vil dette føles av blokkstyringskortet. Signalet ved inngangen til blokka vil da bli stående på rødt, og all togtrafikk vil etterhvert stanse opp i de bakenforliggende blokker. Når du fjerner vogna som er årsak til stansen vil det bli grønt lys, og togene vil begynne og kjøre av seg selv igjen etter hvert.
Altså et nærmest kollisjonssikkert overvåkingssystem til modelljernbanen. Dette burde være interessant for de fleste.
Tryllemiddel
Men hvordan kan elektronikken føle f. eks en Roco godsvogn med isolerte hjul. Ja, her ligger hemmeligheten bak denne type blokkstyring. Det må passere en liten strøm på noen mikro-ampere mellom skinnene for at elektronikken skal føle at det er noe på sporet. Det er greit med alle lokomotivene som har motorer, de vil alltid lede strøm mellom skinnene. Personvogner med innebygget lys vil også lede strøm og blokkere signalene. Godsvogner derimot, som ikke skal ha noe lys eller andre elektriske innretninger innebygget, vil jo være fullstendig isol_erte. Da må vi fram med tryllemiddelet, grafittlakk. Dette er en matt sort lakk som brukes i elektronikkindustrien for å skjærme for høyspenning, statisk elektrisitet osv. Du ser den brukt bl.a. bak på billedrør inne i TV-apparater og dataskjermer. Grafittlakken leder strøm, ikke mye, men nok til å fungere som en skjerming for signaler inne i TV-apparatet.
På Knut’s N-anlegg ble det brukt grafittlakk til å male over hjulakslene på godsvognene og personvognene uten innerbelysning. Dette gjorde f.eks. at en 2- akslet godsvogn sørget for at det gikk en liten strøm på ca. 100 mikroampere gjennom blokkstyringskortet. Dette var nok til å gi rødt lys for bakenforliggende tog.
Blokkstyringer i varehandelen
M&E har studert flere forskjellige blokkstyringssystemer fra bl.a. Tyskland. De er bra på mange måter, men mangler kanskje litt her og der av brukermuligheter eller de er svært kompliserte og koble opp for de som ikke har greie på elektronikk. De kan være i byggesett med tysk bruksanvisning. I tillegg kan de også bli svært dyre i innkjøp.
Flere av de ferdige blokkstyringene savner også muligheten til å ha visning på et felles panel hvor en togleder kan følge med og gripe inn i trafikken i alle blokkene. Togleder må kunne sitte i stresslessen sin og følge med lysene fra alle blokksignaler. Han skal hele tiden vite hvor togene er og kunne tvinge blokker til både rødt og grønt lys når dette er nødvendig.
Mange av blokkstyringene kan også kun kjøres med analog drift, og ikke i kombinasjon med digitalstyring. eller omvendt.
Flere av blokkstyringene på markedet kan ikke kjøres i motsatt retning. Dvs. du kan ikke passere et blokksignal og så oppdage at du har mistet et par vogner som du vil rygge tilbake for å hente. Da er det fram med langkosten, og dytte loket bakover forbi strømbruddet.
Blokkstyringen på Knut’s Nanlegg tok hånd om slike detaljer. Her var et sentralt toglederpanel, hvor alle blokksignalene langs hele banen viste vha. lamper hvor det befant seg tog til enhver tid. Ved uhell som nevnt ovenfor kunne han på toglederpanelet se i hvilken blokk vognene stod, deretter stille nødvendige blokksignal til grønt, og rygge toget tilbake for å hente vogner som stod igjen.
Et annet eksempel med et slikt toglederpanel er at mellom 2 stasjoner kan du tvinge blokksignalene til grønt og kjøre manuelt i motsatt kjøreretning. Du vil da fortsatt ha visning på panelet som forteller i hvilken blokk toget befinner seg. Det er nemlig komplisert å lage en automatisk blokkstyring for 2- veistrafikk på enkeltspor.
Utvikling av nye kretskort for automatisk blokkstyring
De første kretskortene som Knut laget til N-anlegget var noe komplisert oppbygget fordelt på 2 kort til hver blokk og i tillegg noen løse dioder og motstander langs sporet.
Han har nå videreutviklet denne blokkstyringen og fått alt inn på ett kretskort. Det trengs ett kretskort pr. blokk. Kortet har vært oppkoblet på Horten Modelljernbane Klubb’s HOanlegg et års tid, i 13 blokker på hovedbanen, og ser ut til å virke meget bra.
Målet er å utvikle elektronikken til å bli helt universal slik at den kan benyttes av alle. Det samme blokkstyringskortet skal virke like godt fra Z-skala og opp til LGB. Det skal også virke like godt på vanlig likestrømsdrift som på digitalstyring.
De som kjører Mårklin med vekselstrøm og Mårklin digital skal også kunne bruke denne blokkstyringsautomatikken. Det er ennå ikke prøvekjørt i praksis på Mårklin, men dette skal M&E få testet og komme tilbake til i et senere nummer av bladet. Følg med og abonner!
Tilkobling av blokkstyringskortet blir gjort med få ledninger slik at nybegynnere med lite kjennskap til elektronikk også skal kunne koble opp sin blokkstyring ved å følge instruksjonen som medfølger.
Signalmastene
Når det gjelder signalmaster så er det jo utrolig mange typer master å velge mellom i varehandelen. Kravet til et blokkstyringskort må være at alle typer signalmaster må kunne tilkobles, både master med lyspærer og med lysdioder. Alle som kjører norske, tyske eller amerikanske tog må kunne bruke de signalmastene de ønsker og få vist korrekte signalbilder. Kostbare signaler med relebokser, som f.eks. de fra Mårklin, trenger _du ikke lenger. Alle funksjonene som denne releboksen gjør, befinner seg nå på blokkstyringskortet. Det er funksjoner som f.eks å stoppe toget og gi strøm til lampene i signalmasta.
Her er det bare å koble til en enkel mast med lamper eller lysdioder. De norske signalmastene fra NMJ og Mot Fruens Vilje, egner seg ypperlig sammen med denne blokkstyringen, etter litt endring i den nåværende måte og lodde sammen lysdiodene på. Dette skal M&E forklare i detalj i artikler om signaler og blokkstyringer senere.
Automatisk blokkstyring for alle
M&E kan derfor informere om at Knut’s Maskinservice, KM, regner med å starte produksjon av dette blokkstyringskortet. Det gjenstår fortsatt noen detaljer, men i løpet av 1997 skulle kortet være i salg. Den store fordelen med dette kortet er at det kan kobles opp på et analogt anlegg som senere tilkobles digitalstyring uten å måtte endre en ledning i blokkstyringsopplegget.
Blokkstyringskortet blir kun solgt ferdig montert og klart til bruk på ditt MJ-anlegg. Dette er for å unngå at nybegynnere skal feilmontere komponenter på kortet slik at de ikke får blokkstyringen til åvirke. KM har vurdert salg av byggesett, men det er svært lite å spare for de som vil kjøpe komponenter og lodde sammen selv.
I senere nummer av M&E vil bladet vise denne blokkstyringen koblet opp mot sporet for både digital- og analogdrift.
Enda en grunn til snarest å abonnere på M&E, slik at du får med deg all informasjon fra starten.