Togutveksling og trafikkrettigheter

Du sitter langs en jernbanelinje vest for Chicago og venter på tog som du kan fotografere. Linjen tilhører verdens største private jernbaneselskap, UNION PACIFIC, som jo opererer gule lokomotiver av mange forskjellige typer. Snart hører du et nytt godstog signalisere for en veiovergang i nærheten, og du gjør kameraet klart. Like etter tordner toget forbi, og du knipser så fort du kan. Men du legger merke til at lokomotivene slett ikke er gule som de skal være, men et knall rødt fra SOO LINE; et blått fra CONRAIL, og et grønt fra BURLINGTON NORTHERN. Hva er dette? Står du ved feil jernbanelinje?

Du står nok riktig plassert, men det du har opplevet er noe som heter “Interchange”, og “traffic rights”, på godt norsk “Utveksling” og “trafikkrettigheter”. USA har et meget utbredt jernbanenett, som alle er privateid. Noen få kjempestore selskap dekker store deler av landet, mens andre mindre jernbaner opererer bare i sin nære region, eller til og med noen få kilometer med spor mellom to mindre steder. Felles for disse selskapene, liten som stor, er at de opererer etter en felles standard.

“Associaton of American Railroads” (AAR) har bestemt visse standarder som alle selskapene må følge. Dvs, det er kun sikkerhetsstandarder såsom bremser, hjul osv. som er obligatoriske. Utenom det kan jernbanen ha sin egen standard på det rullende materiell, men kun hvis det bare brukes på selskapets eget spornett. Dette ser man gjerne på internt materiell, slik som arbeidsvogner, ballastvogner o. l.

Hvis man derimot skal utveksle vogner med andre selskaper, må man følge standarden som gjelder for dette, såsom koblinger, bremsesystem, høyde og bredde på vognene, inspeksjonsintervaller, merking av vognene , og flere ting. Godsvogner har vært gjenstand for Interchange siden andre halvpart av forrige århundre, mens det er først etter andre verdenskrig at Interchange standarder for lokomotiver er blitt aktuellt.

Grunnen var at sålenge man opererte med damplokomotiv, hadde disse såpass kort rekkevidde, og trengte ofte spesielt vedlikehold, at det var upraktisk å kjøre damplok på andres jernbaner. Med dagens diesellok er det noe helt annet. Lokene er idag nesten identiske rent teknisk; det er stort sett bare fargen som er forskjellig. De kan derfor brukes nesten over alt på USAʻs kolossale jernbanenett.

For mange mindre og mellomstore jernbaner er Inter-change selveste livsgrunnlaget. Se f.eks. på “St.Lawrence & Hudson”, tidl. “Delaware & Hudson”, i den nordøstlige delen av landet. Jernbanen har lite med trafikk som kommer fra, eller skal til, industrier langs linjen. Det meste av trafikken er såkalt “bridge” trafikk; komplette godstog som overtaes fra et annet selskap der ens eget spor begynner, og så overlates til et nytt selskap ved den andre enden av spornettet sitt. Dette får man betalt for av det selskapet som er den første befrakteren (som regel). Man kan jo si at dette er en tungvinn måte å gjøre det på, og at det fordyrer det hele. Men husk at jernbanenettet er så tett, og det er mange som konkurerer om den samme frakten, så prisene blir ganske moderate.

Traffic Rights betyr at selskapene innbyrdes forhandler om å kjøre tog på hverandres banenett mot betaling. Det kan dreie seg om generelle rettigheter, eller begrensede som omfatter kun spesielle tog, enkeltkunder, tog til spesielle tider av døgnet osv. Det er ofte grunnen til at man ser f.eks. CSX lok på vestkysten, eller UP lok i New York. I tillegg gjør man det ofte litt praktisk ved Interchange. I stedet for å bytte lok til sine egne, lar man hele togsettet, inkludert lok, fortsette over sitt eget nett til bestemmelsesstedet. Man “skylder” da det første selskapet så og så mange lokkilometer (eller Miles), og dette betales tilbake ved at man sender sine egne lok ut på det andre selskapets linjer.

I tillegg til alt dette, er det utviklet seg et stort utleie marked for brukte lok. Mange av de større selskapene er stadig i mangel av diesellok, og leier inn store mengder lok fra utleiefirmaene. Disse firmaene spesialiserer seg på å kjøpe inn brukte og utrangerte lok, pusse de opp og bygge de om til moderne standard, for så å leie de ut. Til og med lokfabrikkene GMLG (General Motors Lokomotiv Group) og GE (General Electric) har sine store flåter av utleielok. Alt dette gjør at du kan se en broget og farverik forsamling av lok på de fleste større jernbanene.

Benytt deg av Interchange på din modelljernbane

Når du bygger et modelljernbaneanlegg etter Amerikansk mønster, så ta med i planleggingen dette med Interchange. Legg en pens med et spor som forsvinner bak en ås; gjennom en tunnel, eller bak noen bygninger for å simulere forbindelsen til andre selskaper. Pensen kan jo til og med være “dummy”; dvs. uten funksjon. Og husk at jernbanelinjene krysser hverandre i plan de fleste steder. Dette kan du simulere ved å legge noen kryss med stor vinkel, gjerne 90 grader, og la også dette sporet forsvinne ut i (model)naturen. Det er ingen grunn for å kjøre kun et selskap når du driver med amerikansk modelljernbane.

Amerikanske nyheter

Til slutt noen nyheter innen mj-fronten (H0). Athearn planlegger å komme tilbake som den ledende modellokfabrikanten. De er jo kvalitetsmessig blitt passert de senere år av f.eks. Kato og Life-Like (Proto 2000).

Athearn kommer før jul med et nytt lok i sitt normale sortiment, nemlig AMD-103 “Genesis” fra General Electric. Loket skal vistnok være av den siste versjonen fra GE, kalt P-42. Athearn har også gående en serie man kaller “SE”; Special Edition. Her er lok og vogner fra det normale sortimentet malt i spesielle farger, de fleste autentiske, men noen er fri fantasi. Man utgir et nytt sett hver måned.

Den store nyheten hos Athearn er imidlertid at man starter et helt nytt sortiment med høykvalitetsprodukter, kalt GENESIS Premium Line. Den første modellen ut er EMD SD-70 serien. Lokene er forberedt for digital, har full førerhusinnredning, ny motor og drivsystem, konstant belysning, nysølv hjul, og meget nøyaktig dekorert. Modellen vil være på markedet på vårparten -98. Vi gleder oss!

Proto 2000 kommer også med nye modeller. Deres nye GP-9 er nettopp utgitt , og er et praktstykke. Like rundt hjørnet ligger en fantastisk av modell av Alco PA-1. Modellen blir den beste Life-Like til nå har utgitt, og blir å få kjøpt til alle jernbanene som hadde dette loket. Lokene kommer ferdig påsatt mange små deler som var speseielle for de forskjellige selskapene.

Kato fortsetter å utgi kvalitetslok. Deres SD-45 skal være på markedet i USA nå. Det eneste sørgelige ved Kato er at de lager relativt små serier, som raskt blir utsolgt.

Stewart har hatt kjempesuksess med sine F-type lok fra EMD. Deres FT modell er i ypperste klasse, og er til og med produsert i USA! Neste model fra Stewart er Alco C-628.

Både store og små jernbaner er tydligvis på fremmarsj i USA.

HAPPY RAILROADING!