M&E har sett nærmere på alle såkalte NMRA kompatible lokdekodere på det norske markedet. Her følger en rapport om generelle dekoderegen-skaper, kompatibilitetsproblemer og annet generelt nyttig om digitalstyring av modelljernbanen.
DCC
Digital Command Control
Kompatibilitet og godkjenning av dekodere
Etterhvert har det kommet mange forskjellige lokdekodere i salg på det norske markedet. Det er dekodere i flere forskjellige prisklasser, ytelser og fysiske størrelser. M&E har fått signaler fra en del brukere om at det er lite oversikt over alle dekodere på markedet. M&E vil derfor på beste måte gjøre en oppstilling og beskrivelse av de mest kjente dekodertypene vi har på det norske markedet i dag. Selv om M&E er sterkt engasjert i System One digitalstyring vil denne artiklen ikke favorisere dette produktet. Opplysningene som ligger til grunn for denne testen er hentet fra bl.a. NMRAʼs Internettsider, amerikanske MJ-blader og tyske MJ-blader. Det er også tatt kontakt med flere av produsentene av de forskjellige merkene på telefonen, og Rutger Friberg, som er med i NMRA-komiteen har også svart på en del spørsmål.
Denne undersøkelsen vil beskrive dekodere fra Lenz, Roco, System One, Digitrax, ZTC, MRC og Zimo. Alle lokdekoderne skal i følge produsentene være kompatible etter NMRA standarden, men om de er det i følge NMRA komiteen, er en helt annen sak. Alle kan produsere en lokdekoder etter en gitt standard, og skrive i sin egen brosjyre at den er kompatibel med denne. Et annet spørsmål er da hvor mange av lokdekodrene på markedet som har blitt testet og godkjent av NMRA komiteen. NMRA-komiteen begynte allerede i 1996 med å teste de forskjellige produsenters utstyr nøye og utstede såkalte «conformance warrant». Dette er en godkjenningsprosedyre som bekrefter at produktet oppfyller alle krav til NMRA-standarden, og det blir også utstedt et sertifikat som bevis på dette.
Dersom man titter i de ovennevnte produsenters dekoderpakninger, vil man se i bruksanvisningene at de har merket produktet med en logo som sier «NMRA DCC kompatibel». Dette er alt kunden har å forholde seg til når han lurer på om dekoderen kan benyttes på sitt eget digitalsystem. M&E har testet alle dekoderne, og vi kan slå fast at det er mye rart ute og går når det gjelder kompatibilitet.
Rutger Friberg uttaler bl.a. at det er en del av dekoderne som ennå ikke har fått NMRAʼs godkjenningssertifikat, og noen av dem får det vel aldri heller. Han sier videre at de av brukerne som vil ha et digitalt produkt de kan stole på, og som de vil få minst problemer med, bør kjøpe utstyr som har fått godkjenningssertifikat fra NMRA-komiteen.
Generelt om digital-styringer og dekodere
M&Eʼs første råd til alle som skal ut å kjøpe lokdekodere er: – Ikke kjøp de billigste lokdekodere på tilbud kun for å spare penger.
Man vil spare noen kroner der og da, men man vil garantert få skuffelse og irritasjon i ettertid når dekoderen ikke passer i det loket man tenkte. Det er også et klart forhold mellom pris og ytelse på dekoderne. De rimelige dekoderne har ofte ikke så mange funksjoner og programmeringsmuligheter som de dyrere.
Et annet viktig spørsmål er kort eller lang lokadresse, 2-sifret eller 4-sifret. Hva ønsker man å bruke? Enkelte digitalstyringer kan kun taste inn 2-sifret lokadresse fra håndkontroll, fordi sentralen kun er bygget for kort adresse (99 adresser), slik som f.eks. Lenz digitalstyring. Men dekoderne fra Lenz har både 2- og 4-sifret adresseregister innebygget, slik at disse dekoderne kan benyttes av andre digitalstyringer som benytter 4-sifret lokadresse.
Digitalstyringer med 2-sifret adresse har vanligvis opptil 99 lokadresser til rådighet, mens de med 4-sifret adresse kan kalle opp 9999 lokadresser. Men har man bruk for 4-sifret lokadresse, kan man spørre seg? Det kommer litt an på hvordan man vil kjøre mj-anlegget sitt. Med et 2-sifret system må man gi alle sine lok fortløpende nummer fra 1 til 99. Man gir selvfølgelig lok type El 16 adresse 16, og type El 18 adresse 18 osv. Men den dagen du har kjøpt El 16 i både gammeldesign og nydesign får du problemer. Da må den sist kjøpte El 16 få en eller annen ledig lokadresse i systemet, f.eks må den kjøre rundt med lok-adresse 32. Med mange lok på anlegget går det lett i surr etter hvert, og du husker ikke de forskjellige adressene til lokene lenger.
Med en digitalstyring som håndterer 4-sifret lokadresse programmeres ikke loktypen, men f.eks. driftsnummeret på loket. De to El 16 lokene som nevnt vil da kunne få adresse 2209 og 2212, som jo også er trykket med tydelige hvite tall utenpå lokoverdelen. Ved å bruke driftsnummeret på loket slipper du å gå rundt og huske på hva som er lokadressen på de enkelte lok på anlegget ditt.
8-pins NMRA plugg
Enkelte dekodere er utstyrt med en såkalt 8-pins NMRA plugg som passer direkte i lok med tilsvarende 8-pins NMRA kontakt. Slike dekodere kan monteres i lok av brukeren i løpet av et par minutter uten å gjøre noe feil.
Men ikke la deg lure her heller. Kjøp ikke bare en tilfeldig dekoder som har 8-pins plugg fordi du har et lok hjemme med 8-pins kontakt. Du bør sjekke om det er rom for dekoderen i loket også.
1. bud: Sjekk utvendige mål på dekodere
Før du kjøper en dekoder bør du sjekke målene på dekoderen om denne passer inn i loket. Et godt tips er at du lager deg noen «dummy» dekodere av trebiter. Benytt de oppgitte dimensjonene fra forhandleren og lag «tredekodere» av alle sammen. Skriv dekoder-nr. og produsent på trebiten så du holder rede på de forskjellige bitene.
Når du nå sitter med et nyinnkjøpt lok foran deg, tar du av lokoverdelen og prøver de forskjellige «tredekoderne». Sett på lokoverdelen og sjekk hvilke som passer i loket. Ta også hensyn til at det skal være plass til litt ledninger i tillegg også. På denne måten kan du på en enkel og rask måte finne ut hvilke dekodere du ikke skal kjøpe til dette loket.
Systemer med eget programmeringsspor
Det er ikke alle digitalstyringer som har eget programmeringsspor for lokene. Det er gjerne de rimeligste digitalstyringene som mangler dette. På disse programmeres lokdekoderne mens lokene står på hovedsporet. Da må man huske på å løfte av alle andre lok fra sporene, og koble fra evt. faste dekodere for sporveksler.
Glemmer man dette, vil alle dekodere på anlegget bli programmert med samme adresse. Det er menneskelig å glemme, så før eller siden vil vel de fleste med slikt utstyr gjøre denne feilen. Dette er kanskje en tungtveiende grunn for å velge en noe dyrere digitalstyring hvor dette problemet kan unngås.
EMF hastighetskontroll
Dette er en egenskap som foreløpig kun benyttes på noen Lenz dekodere. Andre produsenter kommer muligens etter hvert også med EMF. Amerikanerne kaller den «back-EMF» (electro motive force) og tyskerne kaller den «Lastausgleich» (oversatt til norsk: lastutjevning).
Dette er en innretning i lokdekoderen som måler belastningsstrømmen fra motoren og automatisk «gir på gass» når farten avtar i motbakkene eller «bremser» når farten øker i utforbakkene. Dette kan direkte sammenlignes med «cruise-control» på bil. En slik egenskap er meget god å ha for de som har anlegg hvor man kjører mange tog i automatikk etter hverandre i blokkstrekninger. Da kan man sitte og følge med togene som vil ha en relativt konstant hastighet rundt hele banen.
De som selv liker å være lokfører på sitt tog og kjøre dette manuelt rundt fra sted til sted, har ikke behov for denne EMF hastighetskontrollen i dekoderen. EMF fordyrer dekoderen, så her er det penger å spare.
FX funksjoner
Dette er en artig egenskap som Digitrax har introdusert, og lagt inn i nesten alle sine dekodere. Dekodere med FX har innebygget en avansert blinkgenerator i dekoderen. Digitrax har hele 8 forskjellige blinkeffekter innebygget som brukeren kan velge vha. funksjonstastene på håndkontrollen. System One har kommet etter med FX funksjoner i sin nyeste dekoder DH 104. Man kobler kun lysdiode eller glødelampe direkte til funksjonsutgangene. Det trengs ingen ekstra blinkelektronikk. Blinkgeneratoren i dekoderen kan frembringe utrolige fine blinkeffekter som kan få lyset til å sveipe fra side til side, rotere som en fyrlykt eller ganske enkelt blinke. En gul lysdiode på taket kan man enkelt få til å blinke med den frekvensen man selv bestemmer. Man kan også plassere en FX-dekoder i en personvogn med sluttlanterner, og få denne til å blinke. Det nye sikkerhetsopplegget hos NSB hvor lokene har fått en blinkende lampe på hver side for å gi avgangssignal, kan lett ordnes med en gul lysdiode dersom man har en FX-dekoder i loket.
Farger på dekoderkabler
De som ser en digitaldekoder for første gang kan lett bli forvirret. Noen dekodere har mer enn 10 ledninger i forskjellige farger som ikke må kobles feil. Kanskje dette er nok til å skremme enkelte nybegynnere fra å starte med digital. Men slapp av, for her er det system i fargene takket være NMRA standarden. Akkurat slik man er vant til fra Märklin hvor man har forholdt seg til farger for ikke å koble feil. Rød til midtleder, brun til skinnejord, gul til belysning, blå til sporveklser osv. Et slikt fargesystem har gjort at modellbyggere helt uten elektriske kunnskaper har klart å holde orden på det elektriske opplegget slik at tingene fungerer som de skal.
På digitaldekodere er det stort sett like ryddig, men det kan være noe forskjellige farger ute og går på funksjonsutgangene fra den ene til den andre dekoderprodusenten. I tabellen nedenfor ser dere en oversikt over fargene på de forskjellige dekoderledningen som fabrikantene benytter.
Vi ser nærmere på de forskjellige dekoder-typene
Lenz Plus
Følgende Lenz-dekodere er prøvekjørt: LE 030, LE 100, LE 110/111, LE 103/104 og LE 130/131. Eneste forskjell på dekodere som har angitt to nummer med skråstrek imellom, er at de er med eller uten 8-pins NMRA plugg. F.eks. LE 110 har ikke plugg, mens LE 111 er samme dekoder med plugg. Alle Lenz dekodere som produseres i dag er gode og stabile, og kan benyttes av alle andre digitalstyringer som er bygget etter NMRA standarden. Ingen av Lenz dekoderne kan kjøre med 128 hastighetstrinn. Kjøres dekoderne med f.eks System One eller Digitrax og det velges 128 hastighetstrinn fra håndkontrollen, så vil loket stoppe. Alle Lenz dekodere kan endre motorfrekvensen for tilpasning til forskjellige motortyper.
– LE 100 lages ikke mer av Lenz, men den er tatt med i denne testen fordi den selges fortsatt i enkelte forretninger. Den er ikke NMRA kompatibel, og bør kun benyttes av brukere av Lenz digital. Den kan kun programmeres fra Lenz sentralen, men når pogrammering er utført kan den kjøres på andre digitalstyringer. Tar kun 2-sifret adresse og har kun 14 hastighetstrinn. 1 A motorstrøm.
– LE 030 er dekoderen med de minste dimensjoner fra Lenz. Ypperlig til små H0-lok og smalsporlok med strømforbruk som ligger innenfor 0,7 A. NMRA kompatibel på alle punkter med 2- og 4-sifret adresse. 14/27/28 hastighetstrinn.
Innebygget EMF hastighetskontroll. Komponenter kun på en side av kretskortet gjør at dekoderen er meget tynn. Leveres kun uten 8-pins NMRA plugg.
– LE 103 er antagelig markedets rimeligste dekoder. Den er noe stor, lang og smal, og krever romslig plass inne loket. I følge Bernd Lenz er den hovedsakelig konstruert for det amerikanske markedet hvor lokoverdelene er lange og smale. Den har ikke EMF. Av funksjonsutganger har den kun F0 for lys, som gir automatisk skifte av front- og baklys. Maks strømforbruk 1 A. Kan velge mellom 2- eller 4-sifret adresse. 14/27/28 hastighetstrinn.
– LE 110 er «standardutgaven» fra Lenz. Det er etterkommeren til LE 100. Den er forholdsvis liten og passer i de fleste H0 lok innenfor et strømforbruk på 1 A. Den har ikke EMF. Den benytter tre funksjonsutganger; F0, F1 og F2, hvor F0 har automatisk lysskift mellom front- og baklys. 14/27/28 hastighetstrinn. LE 111 er samme dekoder men med 8-pins NMRA plugg.
– LE 130 er den avanserte Lenzdekoderen som er fullt NMRA kompatibel med eget godkjenningssertifikat. Den er forholdsvis liten og kompakt og tåler en belastning på 1 A. Innebygget EMF hastighetskontroll. Benytter både 2- og 4-sifret adresse og kan kjøres med både 14/27/28 hastighetstrinn. LE-131 er samme dekoder men med 8-pins NMRA plugg. Den benytter tre funksjonsutganger; F0, F1 og F2, hvor F0 har automatisk lysskift mellom front- og baklys.
ROCO
Roco har en type dekoder på markedet og den har katalognummer 10741. Den er produsert av Lenz og er hovedsakelig beregnet til bruk sammen med ROCO DIGITAL og Lokmus. Brukere med andre digitalstyringer bør holde seg unna denne dekoderen, da den ikke er kompatibel med NMRA standarden i det hele tatt. Den har kun ett eneste register som kan programmeres, og det er lokadressen. Til sammenligning bruker i dag en fullverdig NMRA dekoder 96 registre. Ingen ekstra funksjonsutganger. Kun 14 hastighetstrinn og 2-sifret adresse. Kan kun programmeres fra Roco Digital sentral og «gammel Lenz software» fordi den ikke bruker det som heter registerprogrammering ifølge NMRA standarden. I bruksanvisningen for denne dekoderen er symbolet for «NMRA kompatibilitet» trykket. Av denne grunn tok M&E en telefon til Bernd Lenz og spurte om hvorfor vi ikke kan programmere denne dekoderen fra et System One anlegg når det står i bruksanvisningen fra ROCO påtrykket et NMRA-symbol.
Bernd Lenz innrømmer at denne dekoderen ikke er kompatibel etter NMRA standarden og at ROCO må ha trykket NMRA symbolet i bruksanvisningen kun for å henvise til at det er 8-pins pluggen som er kompatibel med NMRA standarden. Ja, slik kan vi altså bli lurt av symboler. Denne dekoderen er imidlertid god og stabil til det formålet den er tiltenkt, nemlig ROCO DIGITAL. Dersom noen kjøper denne dekoderen til å bruke sammen med andre digitalstyringer, gjør de et skikkelig «katta i sekken» innkjøp til veiledende kr. 450,-. Etter M&Eʼs mening er dette en av de dekodere som kommer dårlig ut av en samlet vurdering når det gjelder forholdet mellom pris, ytelse og egenskaper.
SYSTEM ONE
System One har fire dekodere på markedet og det er følgende: DN 103, DH 104, DH 155 og D0 407. Alle er fullt NMRA kompatible. Dekoderne er i utgangspunktet tilpasset amerikanske lok ved at de er relativt lange og smale, men de går utmerket å benytte også i europeiske lok dersom dimensjonene tilsier det. Alle System One dekodere kan endre motorfrekvensen for tilpasning til forskjellige motortyper. Dekoderbetegnelsene indikerer skala, strømstyrke og antall funksjoner.
– DN 103 er en av markedets minste dekodere med sine 25X10X5 mm. Vi snakker om en kraftig dekoder når den med disse dimensjonene kan drive en motor med 1 A strømforbruk. M&E har montert denne dekoderen i flere vanlige H0-lok med godt resultat. Den er fullt NMRA kompatibel med 2- og 4-sifret adresse, 14/28/128 hastighetstrinn og den har ikke 8-pins NMRA plugg. Den benytter funksjonsutgangene F0, F1 og F2, hvor F0 er frontlys og F1 er baklys som betjenes uavhengig av hverandre.
– DH104 er den nyeste dekoderen på markedet fra System One. Den skiller seg ut fra alle andre dekodere ved at den ikke har noen ledninger, men hurtigkobling hvor ledningene festes med små plast-hetter. Den skal erstatte det originale kretskortet som sitter i de fleste av de amerikanske lokene fra fabrikken. Se forøvrig nøye beskrivelse i M&E nr. 3/97. I tillegg til at denne dekoderen har det meste i følge NMRA standarden, har den også innebygget blinkgenerator (FX). Fra to utganger, F2 og F3, kan lamper eller lysdioder tilkobles direkte og programmeres til forskjellige blinkeffekter.
– DH 155 er en kraftig 1,5 A dekoder som System One har hatt siden starten. Den har 2- og 4-sifret adresse, 14/28/128 hastighetstrinn, 5 funksjonsutganger. Den passer i alle lok som har litt god plass. Dekoderen viste seg i starten å fuske noe i enkelte europeiske lok som hadde dårlig strømopptak. Dette har importøren ordnet ved å ettermontere en ekstra kondensator i dekoderen for det norske markedet. Dermed går dekoderen bra i alle lok.
– D0 407 er kanskje den kraftigste dekoderen på markedet. Med 4 A maksstrøm kan den takle alle storskala lok fra 0, 1 og LGB. Dekoderen har hele 7 funksjonsutganger hvorav to av dem kan belastes med 200 mA. Ellers har dekoderen både 2- og 4-sifret adresse, 14/28/128 hastighetstrinn og mye mer.
DIGITRAX
Digitrax har hatt svært mange forskjellige dekodere på markedet de siste par årene. Nesten for mange, slik at det har vært vanskelig å forstå forskjellene på dem. De hadde mange varianter allerede fra starten, og etter et års tid introduserte de blinkfunksjoner i alle dekoderne. Blinkfunksjonene til Digitrax fikk betegnelsen FX-funksjoner. De doblet dermed antall dekodervarianter på markedet, fordi dekoderne kunne kjøpes med eller uten FX innebygget. En dekoder som het DH 84 kunne også kjøpes med betegnelsen DH 84 FX når den hadde innebygget blinkgenerator. FX funksjonene ble så populære etter hvert, at salget av dekodere uten FX stoppet opp. Digitrax lager i dag kun dekodere med FX funksjoner innebygget (unntatt DZ-120 og billigversjonen DH-120). Digitrax har en spesiell dekoder for alle som kjører Märklin, og som kunne tenke seg et bedre digitalsystem enn Märklins egen digitalstyring. Dekoder DH 140, som er en helt vanlig NMRA kompatibel dekoder for likestrømsmotorer, kan også kobles direkte til Märklin vekselstrømsmotorer med feltmagnetspole. Kast ut den gamle mekaniske omskifteren, erstatt den med en DH 140, og kjør dine Märklintog med f.eks. Lenz, Digitrax eller System One digitalstyring.
M&E har koblet DH 140 inn i vanlige Märklinlok og gjort en del prøver, og dette fungerer utmerket.
– DN 140 er en meget liten dekoder for N-lok og små H0-lok. Den lille kraftige dekoderen tåler en totalbelastning på 1 A, den har 2- og 4-sifret adresse, 14,28,128 hastighetstrinn.
Innebygget FX blinkgenerator som etterligner flere av forbildets lyseffekter som f.eks. Marslight, Gyrolight, Strobe-light, Flicker osv.
– DH 140 er en kompakt dekoder for H0-lok. 1 A belastning, 2- og 4-sifret adresse, 14/28/128 hastighetstrinn og innebygget FX blinkgenerator. I tillegg til at dekoderen er ypperlig for alle lok med likestrømsmotor, kan denne dekoderen også drive Märklin vekselstrømsmotorer med feltmagnetspole.
– DH 120 er “billigvarianten” fra Digitrax. En grei dekoder med det mest nødvendige for den som kun ønsker å kjøre tog med retningsskiftende lys. Den har 2- og 4- sifret adresse og kjører på både 14/28/128 hastighetstrinn. 1 amp. strømbelastning. Har ellers alle muligheter unntatt FX-blinkfunksjoner.
– DZ 120 er i dag verdens minste 1 amp. dekoder som passer i alle lok fra Z-skala til H0-skala. Den vil nok passe i enkelte Z-lok av amerikansk type, men kan nok bli noe stor for enkelte europeiske Mini-club modeller.
Den er imidlertid suveren i de fleste H0-lok med dårlig plass. Av egenskaper og muligheter er den utstyrt med det meste, slik som DH-120. DZ-120 har heller ikke FX-blinkfunksjoner.
Følg med i neste nummer!
I neste nummer følger vi opp med testrapporter av bl.a. ZTC, MRC og ZIMO dekodere. I tillegg vil også neste nummer vise alle dekodere som har vært til test samlet i tabeller for å sammenligne teknsike data, egenskaper, ytelse osv. på en oversiktlig måte. M&E håper med dette å gjøre “jungelen” av lokdekodere mer oversiktlig for alle som enten driver med digitalstyring, eller for de som har tenkt til å begynne i nær framtid.
Følg med i neste nummer!