Ny “likestrøms” digitaldekoder som passer rett inn i originale Märklin lok med feltmagnetspole! Ut med den gamle mekaniske omskifteren, inn med DH-140 digitaldekoder, og kjør i vei f.eks. med System One! Behold feltmagnetspolen i loket, du trenger ikke bygge om motorene til likestrømsmotorer med permanentmagnet. – Er det virkelig mulig?
Skal vi avlive myten om vekselstrømsdigital og likestrømsdigital!
For en innbarket Märklinist er ordet “likestrømslokomotiv” et skjellsord. For ham er det kun vekselstrøm som er det eneste, og det beste på jord. For noen år siden kom digitalstyringen til Märklin på markedet, og det var som å komme til en annen verden for å kjøre tog. Opptil 80 tog kunne man styre, og da selvfølgelig vekselstrømslok.
Hjernen i denne “vekselstrømsdigitalen” var utviklet av Motorola. Senere introduserte Märklin “likestrømsdigitalen”, som de hadde fått Bernd Lenz til å utvikle for seg. Begge disse digitalsystemene var veldig like, og de kunne benytte de fleste kontrollpultene sammen.
Språkforskjeller og formater
Utenpå ser jo begge systemene helt like ut. Det gjør de faktisk innvendig også, for en vanlig menigmann. Elektrisk sett er det ikke noen særlig forskjell. Den store forskjellen ligger i programvaren i de to systemene.
Programvaren er alle instruksjonene og kommandoene som blir utført inne i sentralen. Instruksjonene i “vekselstrøms-digitalen” er skrevet av Motor-ola, men “likestrømsdigitalens” instruksjoner er skrevet av Lenz.
Disse to firmaene har valgt å benytte forskjellige programmeringsspråk eller formater for sentralenes kommandoer. Herfra stammer de to mest kjente digitalalternativene vi finner i dag; nemlig Motorolaformatet eller Lenzformatet. Sender man disse signalene ut på skinnene samtidig, så kan det virke på samme måte som om en tysker og en engelskmann står og roper til hverandre. De skjønner nemlig ikke et ord av hva den andre sier. De har forskjellig språk.
Digitale signaler
Saken er nemlig den at ut på skinner tilkoblet en digitalstyring, så har det aldri vært hverken vekselspenning eller likespenning slik vi er vant til. Men der finner man en pulserende likespenning, firkantpulser med høy frekvens, som inneholder digitalinformasjon.
Disse firkantpulsene gjentas så ofte, flere hundre ganger i sekundet, at det derfor ser ut som vi har konstant spenning hele tiden på et digitalt spor. Dette pulstoget av firkantpulser inneholder de digitale signalene som lokdekodrene fanger opp og styres etter.
På et måleinstrument ser digitalsignalene fra Motorola og Lenz helt like ut. Det er informasjonen eller språket i digitalsignalet som er forskjellig.
Vekselstrømsmotorer og likestrømsmotorer
I dag bygger Märklinistene om sine Märklinlok til likestrømsmotorer når de kaster ut delta-dekoderen eller omskifteren for å montere inn C90-dekoderpakke. Ut med trepolet anker og feltmagnetspole og inn med fempolet anker og permanentmagnet. Dette er et bevis på at “språket”, Lenz eller Motorola, ikke har noen sammenheng med vekselstrøm eller likestrøm. Begge “språk” kan styre begge typer motorer. Det hele bestemmes til slutt av hvilken type lokdekoder som velges.
Mange Märklinister har lenge ønsket en annen digitalstyring enn Märklin. De har bare ikke trodd at det gikk an. Med dagens lokdekodere som f.eks. DH-140 fra Digitrax, kan et gammelt Märklinlok ombygges til digitaldrift med Lenz-formatet på få minutter. Man kan dermed gå til anskaffelse av Lenz, Digitrax, SystemOne eller andre tilsvarende systemer, og få et mye mer avansert digitalsystem til en mye rimeligere pris.