Verdens mest moderne smalsporlok
Rhätische Bahn’s hvite svane på Filisur stasjon juni 1997. Foto: Vidar Lund Iversen
Svært mange forbinder alltid smalsporjernbaner med gamle museumsjernbaner, men dette er feil. Det gjelder kanskje for norske forhold, men i Sveits derimot er det noe helt annet. I Sveits vokser det smalsporede jernbanenettet, og det bygges stadig nyere og mer moderne vogner og lokomotiver.
Ge 4/4III er et eksempel på dette. Rhätische Bahn bestilte ved slutten av 80-tallet seks nye lok fra SLM/ABB. Fabrikken hadde da så mye å gjøre med de sveitsiske RE-450 S-bane togsettene og de nye RE-460 lokene at de måtte utsette denne ordren til 1993. Når tiden var inne for å starte produksjonen av Ge 4/4III, så hadde RhB virkelig manko på lok pga. sterk økning i trafikken. Ordren ble derfor øket til 9 lok for å dekke et akutt lokbehov.
Rhätische Bahn’s lok er bygget for en kjørespenning på 11 kV og 162/3 Hz. Samtidig med denne ordren bestilte også to andre smalsporselskaper samme loktype. Det ene var Montreux Oberland Bahn (MOB) og den andre var jernbanen Bière-Apples-Morges (BAM). MOB med sine kjente blå/kremhvite tog trengte nye lok for å trekke sine moderne Crystal Panoranic Express tog fra Montreux til Zweisimmen. En strekning med svært økende turisttrafikk. MOB bestilte fire lok av denne typen, men med helt annen elektrisk utrustning fordi MOB kjører sine tog med likespenning i kjøreledningen.
Det sistnevnte selskapet, BAM, har lokene sine grønne. En ting som skiller BAM lok fra andre smalsporlok er at BAM benytter to buffere i hver ende av loket akkurat som på normalsporbanene.
Ge 4/4III – et teknisk avansert lok
Lokene har akselrekkefølge Bo Bo, og derfor kalles loket internt på RhB for “BoBoIII”. Det har en spesiell kantet design som også gjenspeiles på andre nye lok fra denne tidsperioden. Loket har en lengde på 15,4 meter og en bredde på 2,8 meter. Noe som skiller seg vesentlig ut fra tidligere lok er at lokføreren har et romslig førerhus med stort panoramavindu forover og to store sidevinduer. Siden loket er bygget av samme firma som leverte Re 460 (norske El 18), har derfor Ge 4/4III fått mye av de samme tekniske nyvinningene som Re 460.
Dashbordet er rikt utstyrt med instrumenter og lamper hvor alt overvåkes med god oversikt. Lokføreren i Ge 4/4III kan sitte mer avslappet i stolen under kjøring, fordi mange av de mest aktuelle betjeningsfunksjoner er plassert på stolens arm-lener.
Når det gjelder boggier og bremser har Ge 4/4III arvet mye avansert teknikk fra storebror Re 460. Den elektriske biten ligger heller ikke noe etter dagens mest moderne styringsteknikker. Her blir den enfasede 11 kV spenningen nedtransformatert og likerettet til likespenning. Moderne elektroteknikk gjør tilslutt denne likespenningen om til 3-faset vekselspenning som blir tilført de fire kraftige drivmotorene, en på hver aksel. Hastigheten blir regulert ved endring av både spenning og frekvens.
De ni RhB-lokene har nå vært i trafikk en stund, og bestått prøvene med glans. De bratte stigningene på Rhätische Bahn hvor disse lokene kjører er på 35 til 45‰, og dette har ikke vært noe hinder for disse maskinene. I de bratteste stigningene hvor de tidligere lokene klarte en togvekt på 245 tonn i maks 50 km/t, trekker nå Ge 4/4III 290 tonn i over 60 km/t.
Modell fra Bemo
Det er helt klart at SLM/ABB har levert et førsteklasses produkt til RhB. På samme måte har Bemo klart å lage en modell av Ge 4/4III som er helt perfekt, 87 ganger mindre enn forbildet. Se forøvrig M&E nr. 3-97 for omtale av forskjellige varianter av loket. Bemo vil også snart levere Ge 4/4III i MOB design. De som velger å satse på og bygge sitt modelljernbaneanlegg basert på smalspormateriell, gjør ikke noe dumt. Det finnes idag så mange modellfirmaer som lager smalspormateriell i H0-skala at det lar seg lett gjennomføre å skape et komplett anlegg kun med dette. Men det smarteste må jo være for mange av dere som har mye normalspormateriell, enten vekselstrøm eller likestrøm, og kombinere smalspor og normalspor modelljernbane på et og samme anlegg.
Her er det bare og bruke fantasien, og tegne nye sporplaner.
Knut Pedersen